Den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med dette diktet av Olav H Hauge. Mest fordi jeg synes det er så fint, men også fordi hver gang jeg får litt hjemmelengsel leser jeg dette og så kjenner jeg at den lengselen forsvinner. Da tenker jeg heller på hvor heldig jeg er som er i Paris og som har så mange muligheter rett utenfor døra. Jeg lever Paris-drømmen min og jeg liker det bedre for hver dag som går.

Så litt om helgen:
Tiden går veldig fort her nede, jeg har allerede vært her i nesten tre uker. Heldigvis er det kun skolearbeidet som kan ta meg vekk fra å oppdage Paris. Det er helt utrolig hvor mye som finnes her, bare i gaten ned til metroen kan man få tak i mer enn i hele Ålesund, i vertfall når det gjelder mat. Jeg oppdager nye ting hver dag, bare ved å gå en liten tur i nabolaget. Vi har (u)heldigvis funnet ut at byens beste bakeri ligger noen få minutter unna leiligheten. Det kommer til å bli en del turer bort dit kan jeg tenke meg.

Le Coquelicot (valmue). I dag kjøpte jeg en veldig god eclair au chocolat og i går spiste jeg den beste makronen hittil. (Et lite tips: Hvis i tvil, velg alltid grønn makron)

Nå har jeg akkurat tatt en pause fra lesingen. Det er ikke bare bare å lese orginaltekster fra Aristoteles 'Metafysikk' når man er litt trøtt. Da kunne det like gjerne vært på gresk. I dag har det vært ekstra vansklig å holde fokuset for plutselig kommer det sollys inn vinduet og jeg får lyst til å springe ut å nyte det, men like fort som det kom er det borte igjen. Slik har det vært i hele dag, av og på. Jeg kan desverre ikke gjøre noe med været, men jeg har heldigvis funnet et godt hjelpemiddel mot trøtthet.

Mørk sjokolade og kaffe får lett konsentrasjonen opp igjen!

Tilbake til helgen, på fredag var vi på utflukt til Louvre. Jeg har ikke vært der før, men jeg visste det kom til å bli stort og det var virkelig større enn stort. Vi ble vist rundt av kunstlæreren til Fransk 2 og det gjorde det litt mer interessant enn om jeg hadde gått alene, selv om det til tider var vanskelig å høre og hun lett skiftet til fransk når hun skulle forklare noe. Det er så vakkert der inne og det føles nesten magisk å gå blant alle de gamle maleriene. Tenk så lenge de har eksistert, mange hundre år eldre enn meg. Det var selvsagt en stor folkemengde foran Mona Lisa, men jeg har i det minste sett henne. Det som var mest spesielt var å se alle de store maleriene, de er helt utrolig store, jeg skjønner ikke hvordan man kan male så stort. Jeg har desverre ingen bilder derfra, jeg tok med meg Holga-kameraet, så da får dere heller vente i spenning sammen med meg.

I går tok Silje og jeg en pause fra studiene ved å besøke bakeriet, som sagt, og ved å ta en tur til Cimetière de Montmartre. Selv om jeg kjenner til veldig få av de som ligger gravlagt der var det spennede å gå rundt å se på alle de forskjellige gravene. De stod helt tettpakket og kom i alle forskjellige fasonger. Noen var ganske nøytrale, noen var veldig overdådige og andre igjen var så gamle at de var nesten helt forfalt. Det er veldig stort der inne så vi gikk ikke gjennom hele, men vi fikk sett en god del. Jeg fikk meg til og med en liten tur mellom alle gravene på jakt etter en katt. Den satt så fint til på en grav midt inne blant mange andre graver så jeg snek meg innpå i håp om å få et godt motiv. Selvfølgelig gikk den sin vei akkurat i det jeg skulle til å trykke på utløseren, men jeg fulgte etter så stille jeg kunne. Det ble et bilde tilslutt, men jeg hadde med meg Holga-kameraet så jeg må vente en stund for å finne ut om det ble bra.

I dag var jeg også en liten tur i nabolaget og solen tittet fram en liten stund. Det var deilig å kjenne solvarmen igjen etter disse kalde dagene som har vært.

Sol!

Le mur des je t'aime. 'Jeg elsker deg' på 250 forskjellige språk.

Abbesses, den dypeste metro-stasjonen i byen og en av tre orginale inngangene designet av Hector Guimard.

Det nærmeste bakeriet vårt hvor det nesten alltid er kø inn og det av god grunn. Jeg smakte en helt nydelig sitronterte der i går, veldig søt og sur, men utrolig god. 

I dag gikk vi ut for å spise middag, på Un Zebre à Montmartre. Det var veldig godt og det var veldig koslig der inne. Det ligger like i nærheten av leiligheten vår, så det blir nok noen turer tilbake dit regner jeg med.

Silje med sin laks.

Min lasagne, den beste jeg har spist hittil. 

La Vie En Rose

I dag skulle jeg ikke på skolen før halv fem, så jeg tenkte at jeg skulle være flink og gjør litt husarbeid. For å belønne meg selv fant jeg ut at jeg endelig skulle gå inn på Berko. Det er et konditori som ligger på veien ned til metroen. De har så mye godt der inne at man får vann i munnen bare man går forbi. Jeg gikk også innom matbutikken, hvor jeg fant rosesyltetøy og rosévin. Det var smakte utrolig godt, de har så mange flere forskjellige typer syltetøy her, selv i de minste butikkene. Jeg gleder meg til å smake flere.

Berko cupcakes, citron og rose, så gode og søte.

Rørlegger-SOS!

I dag var jeg ikke ferdig på skolen før halv åtte, så det var ekstra godt å spise middag når jeg kom hjem. Jeg tenkte jeg skulle nyte resten av kvelden med å høre Radioresepsjonen på podkast, men det var selvfølgelig ikke slik kvelden utartet seg.

Etter å ha kommet halveis i oppvasken synes Silje at det ble litt vått på gulvet så hun åpnet skapet under vasken og gjett hva vi fant der. To skuffer med kasseroller fulle av vann som igjen stod og badet i noen cm vann. Nå har Silje prøvd så godt hun kan å leke rørlegger mens jeg har sendt en sos-mail til vår landlady. Vi håper på å få hjelp i morgen, i mellomtiden blir det oppvask på badet.

Det var ikke slik jeg håpet å vise fram kjøkkenet på, men her er altså alt innholdet i skapet under vasken

Der er rakkern, et løst rør

Basilique du Sacré-Cœur de Montmartre

I dag brukte jeg og Silje dagen på en liten utflukt i nabolaget. Vi tok turen opp til Sacré-Cœur, som ligger veldig nært har vi funnet ut. Etter bare to lange og bratte trapper var vi der. Jeg hadde håpt at det ikke skulle være så mange folk der, siden det var overskyet og ganske kaldt, men søndag er søndag. Det ble nok ikke noen bilder uten mennesker i desverre, kanskje hvis jeg drar opp tidlig en morgen på en ukedag kan jeg være heldig. Selv om det var mange folk der var det likevel et utrolig syn, mye finere enn det jeg husket og mye større. På veien opp gikk vi også forbi en litt mindre kirke, men fortsatt fin, og selvfølgelig Place du Tertre hvor det sitter mange kunstnere som arbeider og prøver å selge verkene sine. Vi fikk også anledning til å bruke Paris-kunnskapene våre når en japaner spurte oss hvor Montmartre var. (Ikke verdens vanskligste spørsmål, siden han allerede var der, men alltids gøy å hjelpe)



Litt annen type kirke




En av de to lange trappene



Place du Tertre

Siden vi først var ute og gikk, tenkte jeg at jeg skulle ta bilde av gaten vi bor i og bakgården vår.

Rue Durantin
Det røde huset til venstre er en liten café som jeg har tenkt å prøve ut snart.

40 Rue Durantin



Bakgården, vi bor i det første huset til høyre, som man kan se så vidt.
Den lille døren nede til venstre er der vi går med alt søppelet og tomflaskene, som vi enda ikke er helt sikker på om vi hiver i riktig dunk. 

 Senere på kvelden bestemte vi oss for at vi ikke orket å lage middag, så vi gikk ned til en fransk burgersjappe og kjøpte oss mat. Det var faktisk overraskende grovt brød og til og med litt salat, så det var ikke så alt for gale. På veien opp igjen, derimot, kjøpte jeg meg en crêpe med honning som var veldig god, men også veldig søt. Det var min første crêpe, så det måtte dermed dokumenteres, men jeg klarte ikke å la vær å spise litt på veien opp til kameraet mitt.

Nam nam!

Milka + Paris = Melkesjokolade

Nå har savnet etter melkesjokolade blitt så stort at jeg har sett meg fornøyd med Milka. Det smakte utrolig godt (men ikke så bra som den ekte varen selvsagt) og jeg har spist alt for mye allerede. De selges i 200g pakker her og da blir det fort mye lettere å spise mer enn 100g.

Denne uken har har jeg vært ganske opptatt med å lese. Vi begynte ex.phil og ex.fac timene med å ligge etter på det vi skulle lest, men nå har jeg endelig greid å ta igjen timeplanen. Jeg har funnet ut at Starbucks er en ideell plass å lese på. Da slipper jeg å bli distrahert av dataen og den lave summingen fra resten av kundene gjør det faktisk enklere å konsentrere seg. I tillegg får jeg også sitte der så lenge jeg vil, selv om jeg bare bestiller en Chai Tea Latte.

På onsdag hadde jeg ex.phil og ex.fac fra 8-12 (nattforelesning) og så var det fransk kl. 1630. Siden jeg hadde så lang pause i mellom tenkte jeg at jeg skulle dra på Musée d'Orsay. Jeg har hatt lyst til å dra tilbake dit lenge, spesielt for å se Van Gogh maleriene. Uheldigvis holdt de på med noe renovering så utstillingen ble ikke like spesiell som jeg hadde håpt på, men fortsatt ganske utrolig. Det er virkelig vakkert der inne og så fredelig, kanskje jeg skal sette meg ned der neste gang jeg skal studere. Jeg håpte også på at jeg skulle greie å snike meg inn gratis (det er gratis for de som er 18-25år og som bor i EU), men jeg hadde ikke noe bevis på at jeg bor her så det ble 5,50€ å betale. Ikke så veldig dyrt, men jeg har lyst tilbake flere ganger. Neste gang skal jeg prøve å ta med leiekontrakten min.

I dag var planen å lese litt mer, men det ble heller litt shopping. Jeg trengte noen skolesaker og så hadde jeg lyst på HM. Det var helt stappfullt, men jeg greide å finne meg noe likevel. Jeg synes plutslig at jeg hadde så få klær med meg, så jeg måtte fylle på litt slik at det lille klesskapet mitt ble enda fullere. Alltid gøy med noe nytt, men neste gang skal jeg ikke dra på en lørdag.

Et lite eventyr om det franske helsevesenet

Ida har vært syk de siste dagene og i går kveld ble hun så dårlig at hun måtte på legevakten og det skulle vise seg å bli litt av et eventyr. Vi begynte ferden med å dra til det nærmeste sykehuset vi fant på kartet som bare lå 400m unna. Da vi kom fram dit var alle dører stengt, men vi ble sluppet inn av en vakt som fant en lege til oss. Det viste seg å være et slags eldre-sykehus og legen der kunne bare ta en rask sjekk for å forsikre seg om at det ikke var et nødstilfelle. Det var det ikke og hun var veldig snill og fortalte oss at vi måtte ringe et nummer for å få en lege hjem på døra, som tydeligvis er den vanlige prosedyren her. Hun ville ringe for oss og snakket først lenge på telefonen på fransk, så fikk jeg røret med beskjed om å gi forskjellige opplysninger. Alt gikk bra helt til de måtte ha det franske hjemmenummeret vårt, som vi selvsagt ikke hadde tatt oss bryet med å lære utenat. Så da var det bare å dra hjem igjen og prøve på nytt.

Vel hjemme ringte jeg opp igjen nummeret og fikk en dame som ikke kunne engelsk. Jeg klarte å få fram at vi trengte en lege og det så ut som det skulle gå bra, men når jeg var midt i opplesningen av hjemmenummeret ble linjen kuttet. Så da var det bare å ringe på nytt og da fikk jeg heldigvis noen som kunne litt engelsk og en halvtime senere var legen på døra. Han gjorde forskjellige undersøkelser, men fant ikke ut hva som var gale og ringte derfor etter en ambulanse som skulle ta oss med til et engelsktalende sykehus.

Etter å ha ventet enda en halvtime kom det to menn på døren som gikk rett inn i stua vår og satte seg ned. De fikk se papirene legen la igjen og de fikk både pass og forsikringskort, men fortsatt var det noe galt. Den ene måtte ringe noen om noe og de begynte å småprate med oss om det var sant at det var 6 måneder med sol og 6 måneder uten sol i Norge. Vi derimot begynte å bli litt frustrete og skjønte ikke hvorfor de ikke bare kunne ta oss med til sykehuset.

Til slutt fikk de kontakt med noen på telefonen og vi kunne dra. Når vi kom fram til det engelsktalende sykehuset viste det seg at det ikke var så mange av de som faktisk kunne engelsk.De var heller ikke så ivrige på å gi oss informasjon heller. Vi måtte vente en stund før vi fikk hjelp, jeg tror de måtte sjekke forsikringen, men tilslutt ble Ida tatt med inn på et rom. Silje og jeg satt og ventet utenfor mens Ida skulle undersøkes og vi ble etterhvert akkompagnert av en fyllik. Han var sint for noe og sa tydligvis noe stygt til oss for den ene sykepleieren kjeftet på ham og litt senere kom det en securitas.

Etter enda mer venting ble vi sendt videre for å ta røntgen hos en ganske utrivelig mann. Når vi var ferdig der var det tilbake til venterommet og vente litt til, både trøtte og overtrøtte. De fant endelig ut at hun hadde fått leverinfeksjon og hun måtte bli på sykehuset i ukjent mange dager. Silje og jeg dro hjem for å få oss en lang natts søvn. Alt i alt har vi har i det minste lært hvordan vi skal få tak i lege, at det er lurt å kunne det franske hjemmenummeret sitt og at man for all del ikke burde bli syk i Frankrike.

Sightseeing

I dag reiste Silje og jeg på en liten sightseeing-tur. Først tok vi metroen ned til Eiffeltårnet, hvor det ynglet av suvenirselgere. Det er helt fantastisk hvor høyt og stort det er. Vi bestemte oss for å ikke dra opp i toppen, køene var veldig lange. Det får vi heller ta igjen en dag vi kommer oss litt tidligere ut døren. I parken ved siden av var der en søt, veldig fransk liten gutt som så på endene som flakset rundt og sloss litt. 

 

 Etter Eiffeltårnet dro vi til Notre Dame. Det er også et stort og helt fantastisk vakkert bygg. Her var det heldigvis ikke like lang kø og det var gratis å komme inn, så da gikk vi selvfølgelig inn. Vi var heldige og kom akkurat idet en orgelkonsert startet. Det gjorde at det ble helt magisk å gå rundt der inne og se på alle de flotte statuene og ikke minst glassmaleriene.



Vi fikk et lite glimt av Seinen på vei til Notre Dame

Utsiden

Insiden





Etter Notre Dame var planen å finne Shakespeare & Company, men etter å ha trasket rundt i de gatene vi trodde den kunne ligge i måtte vi gi opp. Vi kjøpte noen postkort og la av gårde mot metrostoppet og gjett hva vi fant da - Shakespeare & Company! Da ble jeg glad, det er virkelig en bokhandel etter min smak. Veggene var stappfulle av bøker og det var trangt mellom hyllene. Nye bøker var blandet med brukte og det som ut som om den eneste organiseringen de hadde tatt i bruk var etter sjanger. Jeg kunne vært der en evighet, men magen rumlet og bena verket, så det ble et kort visitt. Jeg fant to bøker av Virgina Woolf som jeg ikke har lest og jeg fikk til og med stemplet de.



Ikea og taco-middag

Etter en lang morgen dro Silje og jeg ut for å finne Ikea, en av sju vel og merke. Vi fant ut at vi måtte ta metro fra vårt stoppested til Gare du Nord for å bytte til linje B som går mot Charles de Gaulle og gå av på Parc de Expositions. Den delen gikk helt fint, men når vi gikk av toget havnet vi i ingenstedsland og så ikke Ikea skiltet noensteds. Men, skal man på Ikea, så skal man på Ikea. Vi gikk bort til alle kart og skilt vi kunne se og fant ut at vi måtte ta buss 640 for å komme oss fram. Når vi da endelig så det store blå bygget med gule bokstaver var det nesten som å være hjemme igjen. De siste dagene har alle skilt jeg har sett vært på fransk, så å se svenske skilt og svenske bøker gjorde godt. De hadde til og med en liten butikk hvor de solgte pepperkaker, kanelgifler og biler. Når man er i utlandet så blir svensk veldig likt norsk.

Etter en forholdsvis rask tur gjennom Ikea, som var stappfull av folk, endte vi opp med en masse nødvendigheter til bare 55€, 436kr. For det fikk vi to tepper, en dyne, et sengetrekk, en badematte, et klesstativ, to hengehyller, 32 kleshengere, 6 kopper, en vekkerklokke, 10 AA batteri og en stor bærepose. Ikea er virkelig fantastisk for fattige studenter. Når vi var ferdig hadde det selvfølgelig begynt å pøsregne. Vi ble ganske bløte og kalde på vei til bussen, så teppene har blitt tatt i bruk allerede.

Det regnet heldigvis ikke når vi kom tilbake til Montmartre og etter en liten pust i bakken dro vi ned for å handle litt mat. Vi tok selvfølgelig med bæreposen fra Ikea. Den første handleturen vår gjorde at vi lengtet etter en slik trille-handlepose som eldre damer går med. Det er ikke så lett å gå opp to lange bakker og så tre trapper med hendene fullastet av varer og 9 liter vann. Med Ikea-posen gikk det heldigvis litt lettere, og vi endte opp med en veldig god taco-middag. Det smakte godt etter en dag på Ikea.

De første dagene

Flyturen ned hit gikk veldig fint, vi klarte til og med å unngå pirat-taxiene. Nabolaget vårt er veldig koslig og det er heldigvis ikke langt å gå til metrostoppet. Etter å ha slappet av litt i leiligheten gikk vi for å spise middag før vi skulle på ost og vin kveld på skolen. Vi endte opp med å komme litt for sent, som hadde litt med å gjør at vi var litt treige ut døra, men mest fordi vi glemte å ta med kart. Vi kom oss frem til slutt, med litt hjelp av en dame på metroen. Nå har jeg i det minste lært at jeg alltid må ha med meg kart. 

I går ble vi tatt med på en liten tur rundt i Paris for å se noen av høydepunktene. Jeg har ennå ikke helt forstått at jeg er i Paris og skal være her de neste månedene, men det hjalp på å se noen kjente bygninger.I dag har vi planlagt en tur til Ikea. Her er nesten ikke noe plass til oppbevaring av klær og ting så vi har sett oss ut noen billige klesstativ. Bilder av leilighetene kommer derfor litt senere og da skal jeg få tatt noen bilder av nabolaget òg. 

Le louvre.

 

Eiffeltårnet i bakgrunnen

  

Toppen av Champs-Élysées

 

L'Arc de Triomphe 

Cecilie i Paris

Jeg tenkte jeg måtte tilfredstille ønskene fra familien og lage meg en blogg om mitt opphold i Paris. Jeg skal studere ex.phil, ex.fac og fransk, noe jeg gleder meg veldig til. Det skal bli godt å begynne på skole igjen, men jeg må innrømme at det jeg gleder meg mest til er å bo i Paris. Jeg skulle ønske jeg kunne bruke dagene mine på å gå rundt i Paris gater og finne nye kafeer og nye fotomotiv, men jeg må vel gjøre noe fornuftig òg.

Jeg, og to andre jenter, har funnet en liten leilighet i Montmartre. Den ene av romkameratene mine har allerde flyttet inn og hun kunne meddele at leiligheten ligger nært der Amélie ble filmet inn og at metrostoppet ligger like ved en Starbucks. Jeg frykter at jeg kommer til å ruinere meg på å spise ute, men jeg tror det kommer til å være verdt det.

De siste dagene (og ukene) har jeg brukt til å treffe nære og kjære og ikke minst har jeg prøvd å få pakket ferdig kofferten. Det er ikke lett skal jeg si deg! I dag trodde jeg at jeg synet et håp om å få pakket ferdig klærne, men vasken fra i går hadde ikke tørket enda. Nå er det under to dager til jeg skal reise, så jeg vurderer sterkt å finne fram hårføneren. Og når jeg først har nevnt det, i dag var jeg faktisk på frisøren. Tenkte jeg måtte få skvist inn en hårklipp rett før jeg drar, jeg vet ikke hvordan det skal gå med hårklipp i Paris. Jeg er veldig skeptisk til alle frisører som ikke er min faste, men det ordner seg vel, det er jo tross alt Paris.

Ellers har jeg allerde fått en oppgave, å skrive forventingsbrev, så jeg burde vel begynne på den mens jeg venter på at klærne skal tørke. Det frister å utsette den til helgen, men jeg tror ikke det er så lurt å begynne 'skoleåret' med å utsette arbeidet til siste liten. Jeg regner med at den første helgen blir ganske hektisk uten at jeg skal presse inn en oppgave. Så, til arbeidet!