Den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med dette diktet av Olav H Hauge. Mest fordi jeg synes det er så fint, men også fordi hver gang jeg får litt hjemmelengsel leser jeg dette og så kjenner jeg at den lengselen forsvinner. Da tenker jeg heller på hvor heldig jeg er som er i Paris og som har så mange muligheter rett utenfor døra. Jeg lever Paris-drømmen min og jeg liker det bedre for hver dag som går.

Så litt om helgen:
Tiden går veldig fort her nede, jeg har allerede vært her i nesten tre uker. Heldigvis er det kun skolearbeidet som kan ta meg vekk fra å oppdage Paris. Det er helt utrolig hvor mye som finnes her, bare i gaten ned til metroen kan man få tak i mer enn i hele Ålesund, i vertfall når det gjelder mat. Jeg oppdager nye ting hver dag, bare ved å gå en liten tur i nabolaget. Vi har (u)heldigvis funnet ut at byens beste bakeri ligger noen få minutter unna leiligheten. Det kommer til å bli en del turer bort dit kan jeg tenke meg.

Le Coquelicot (valmue). I dag kjøpte jeg en veldig god eclair au chocolat og i går spiste jeg den beste makronen hittil. (Et lite tips: Hvis i tvil, velg alltid grønn makron)

Nå har jeg akkurat tatt en pause fra lesingen. Det er ikke bare bare å lese orginaltekster fra Aristoteles 'Metafysikk' når man er litt trøtt. Da kunne det like gjerne vært på gresk. I dag har det vært ekstra vansklig å holde fokuset for plutselig kommer det sollys inn vinduet og jeg får lyst til å springe ut å nyte det, men like fort som det kom er det borte igjen. Slik har det vært i hele dag, av og på. Jeg kan desverre ikke gjøre noe med været, men jeg har heldigvis funnet et godt hjelpemiddel mot trøtthet.

Mørk sjokolade og kaffe får lett konsentrasjonen opp igjen!

Tilbake til helgen, på fredag var vi på utflukt til Louvre. Jeg har ikke vært der før, men jeg visste det kom til å bli stort og det var virkelig større enn stort. Vi ble vist rundt av kunstlæreren til Fransk 2 og det gjorde det litt mer interessant enn om jeg hadde gått alene, selv om det til tider var vanskelig å høre og hun lett skiftet til fransk når hun skulle forklare noe. Det er så vakkert der inne og det føles nesten magisk å gå blant alle de gamle maleriene. Tenk så lenge de har eksistert, mange hundre år eldre enn meg. Det var selvsagt en stor folkemengde foran Mona Lisa, men jeg har i det minste sett henne. Det som var mest spesielt var å se alle de store maleriene, de er helt utrolig store, jeg skjønner ikke hvordan man kan male så stort. Jeg har desverre ingen bilder derfra, jeg tok med meg Holga-kameraet, så da får dere heller vente i spenning sammen med meg.

I går tok Silje og jeg en pause fra studiene ved å besøke bakeriet, som sagt, og ved å ta en tur til Cimetière de Montmartre. Selv om jeg kjenner til veldig få av de som ligger gravlagt der var det spennede å gå rundt å se på alle de forskjellige gravene. De stod helt tettpakket og kom i alle forskjellige fasonger. Noen var ganske nøytrale, noen var veldig overdådige og andre igjen var så gamle at de var nesten helt forfalt. Det er veldig stort der inne så vi gikk ikke gjennom hele, men vi fikk sett en god del. Jeg fikk meg til og med en liten tur mellom alle gravene på jakt etter en katt. Den satt så fint til på en grav midt inne blant mange andre graver så jeg snek meg innpå i håp om å få et godt motiv. Selvfølgelig gikk den sin vei akkurat i det jeg skulle til å trykke på utløseren, men jeg fulgte etter så stille jeg kunne. Det ble et bilde tilslutt, men jeg hadde med meg Holga-kameraet så jeg må vente en stund for å finne ut om det ble bra.

I dag var jeg også en liten tur i nabolaget og solen tittet fram en liten stund. Det var deilig å kjenne solvarmen igjen etter disse kalde dagene som har vært.

Sol!

Le mur des je t'aime. 'Jeg elsker deg' på 250 forskjellige språk.

Abbesses, den dypeste metro-stasjonen i byen og en av tre orginale inngangene designet av Hector Guimard.

Det nærmeste bakeriet vårt hvor det nesten alltid er kø inn og det av god grunn. Jeg smakte en helt nydelig sitronterte der i går, veldig søt og sur, men utrolig god. 

I dag gikk vi ut for å spise middag, på Un Zebre à Montmartre. Det var veldig godt og det var veldig koslig der inne. Det ligger like i nærheten av leiligheten vår, så det blir nok noen turer tilbake dit regner jeg med.

Silje med sin laks.

Min lasagne, den beste jeg har spist hittil.